Fra det hele ble blåst i gang.
Den spede starten til Red Army Mo i Rana så man ved sesongstart 2008/09. Inspirert av det han selv hadde opplevd på Bishops Blaize i Manchester – der United-supporterne møtes i timene før kamp for å synge om sine helter, en stemning du ikke finner andre steder i England – ville Eirik Andreassen skape en minivariant i Mo i Rana. Han samlet kompiser og andre United-supportere på Onkel Oskar. Men tross at han selv la ned en innsats Pete Boyle verdig, ble tiltaket ingen umiddelbar suksess.
Vinteren 2009 leste han i supporterbladet til den offisielle supporterklubben til Manchester United i Skandinavia – United-supporteren – at de ønsket at det ble opprettet lokale supportergrupper rundt om i landet. Dermed kunne Andreassen leke videre med sine planer.
Og 15. april 2009 ble Red Army Mo i Rana opprettet (navnet fikk gruppa riktignok litt senere). Anledningen var returkampen mot Porto i Champions League. Medlemmene møttes på Onkel Oskar for å se kampen sammen, og fortsatte med det ut sesongen. Allerede under en måned etter at gruppa ble stiftet, passerte man 100 betalte medlemmer.
Det ble valgt et styre, som i tillegg til leder Eirik Andreassen består av Christian Evensen, Kenneth J. Gabrielsen, Tor Magne Håbrekke, Petter Skogmo og Torkild S. Larssen.
20. mai ble Red Army Mo i Rana omtalt i Rana Blad for første gang.
Etter Champions League-finalen 27. mai 2009 hadde medlemstallet steget til nesten 150. Drøyt et halvt år senere passerte man 200 medlemmer. Per 15. desember var det rundt 220 som har meldt seg inn i den lokale supportergruppa.
Supportergruppa har hatt Onkel Oskar som fast møtested under kampene, men i 2010/11-sesongen hadde ikke puben alle tv-kanalene som trengtes lengre. Enkelte Champions League- og andre cupkamper måtte dermed ses på Big Ben.
26. desember 2012 ble Red Army Mo i Ranas “hjemmebane” endret fra Onkel Oskar til den nye puben Koks, og det er her United-supporterne nå samles for å se kamper på Mo.
Målet med Red Army Mo i Rana er å skape en sosial ramme rundt kampene, og både unge og gamle er velkomne.
